Arbeidsområder innen fast eiendom

Eierseksjoner og annet sameie

Boligeiendom som består av flere boenheter er som regel organisert som eierseksjonssameie eller
borettslag. Det finnes også fortsatt boligsameier organisert som aksjeselskaper, men det er ikke
lenger anledning til å opprette nye boligaksjeselskaper.

Den rettslige konstruksjonen ved eierseksjonssameie er at hver seksjonseier eier en ideell andel av
eiendommen, fastsatt som en brøk. Hver seksjonseier har enerett til å bruke et avgrenset areal av
eiendommen, kalt bruksenhet. Seksjonene kan være boligseksjoner eller næringsseksjoner.
Eierseksjonsloven har bestemmelser om hvordan et eierseksjonssameie opprettes, om endring av
seksjoneringen, om seksjonseiernes rett til å disponere sin seksjon og om forvaltning av
eiendommen.

Sameie i fast eiendom kan også oppstå i forbindelse med arv eller samlivsforhold, kjøp i fellesskap
eller på annen måte. For slike sameier finnes det lovbestemmelser som gjelder i den grad eierne ikke
har avtaler som regulerer forvaltningen av eiendommen. Enhver sameier kan kreve å bli utløst av et
slikt sameie, om nødvendig ved tvangsoppløsning av sameiet hvis eierne ikke blir enige om
utløsningssummen.

Ta gjerne kontakt på telefon, eller ved å fylle ut og sende beskjed under "kontakt", for inntil en halv times uforpliktende samtale.

Det påløper ingen kostnader før vi eventuelt avtaler et advokatoppdrag.

Rettigheter i fast eiendom og naboforhold

Innholdet i eierens rett til fast eiendom kan defineres som de rettighetene som ikke tilligger andre
bestemte personer eller allmennheten. Den alminnelige ferdselsretten i utmark er et eksempel på en
allemannsrett som gjelder på alle eiendommer som omfatter utmark. Særrettigheter til fast eiendom
kan være f.eks. veirett, fiskerett, eller rett til å nekte eieren bestemte former for bruk av
eiendommen. Slike særrettigheter kan være personlige, eller rettighetshaveren er den som til enhver
tid eier en bestemt annen eiendom.

Også eiere av naboeiendommer har rettigheter som begrenser eierens bruk av egen eiendom.
Forholdet mellom naboeiendommer er regulert en egen lov.

Odels- og åsetesrett

Odelsretten er en rett for en bestemt krets av familiemedlemmer, i lovbestemt rekkefølge, til å kjøpe en eiendom som er solgt til noen som ikke har odelsrett eller dårligere odelsrett til eiendommen. Krav om odelsløsning må gjøres gjeldende innen seks måneder fra hjemmelsovergangen til ny eier. Den som løser en eiendom på odel får bo- og driveplikt på eiendommen. Ved brudd på bo- og driveplikten kan andre med odelsrett få rett til å løse eiendommen på odel.

Hvis partene ikke blir enige om løsningssummen, skal denne fastsettes ved rettslig skjønn. Kjøpesummen skal settes til eiendommens markedsverdi, forutsatt at den hovedsakelig skal brukes som landbrukseiendom. I mange tilfeller får boligverdien, og andre forhold utenfor landbruksverdien, stor betydning for taksten. Har odelsløseren åsetesrett, kan taksten settes noe lavere enn markedsverdien.

Øvrige tjenester